Naa II

Nuet forandrer seg hele tida. Naa er jeg I Nairobi, paa besok hos Maureen, som jeg bodde med her da jeg var her I 06/07. Det er et gledelig gjensyn!!

Solveig og jeg dro fra Tanzania paa torsdag. Vi tok bussen fra Arusha, dvs vi ble plukka opp langs veien paa en allerede bestilt buss. Sjaforen slang bagasjen vaar (les; Solveg sin, min er fortsatt sporlost forsvunnet, bokstavlig talt..!!) paa taket av den lille bussen, og vi var litt overrasket da vi kom inn og saa at alle setene var tatt.. Skulle vi staa I seks timer?! Neida, fortvil ikke! Det var jo noen  nedslaabare seter mellom de allerede fylte radene, riktignok veldig skeive, men de funka til aa sitte paa; straalende!! Saa, vi satt fint etter hverandre I midtgangen paa reisen mellom to naboland, og kom trygt fram til Nairobi; alle tidersJ

Her ble vi mott av Peter, mannen til Maureen, og etter en etterlengtet lunch, ble vi putta i en taxi og kjort hjem til leiligheten dems, I Kiambu. Aaaa, det er saa herlig aa vare tilbake her!! Og et virkelig gledelg gjensyn med Maureen; vi er fortsatt som sostre. Jeg sitter her naa I stua dems, med beina paa bordet og hjemmelagd passionjuice I magen, vi ser paa football, og koser oss, rett og slett!

Igaarkveld kjorte vi Solveig til flyplassen. Vi har herved kjort over ei fartsdump I 100, og ja, det er rart, men det foles bare naturlig og ikke skremmende I hele tatt aa kjore omkring paa en tofelts vei som I praksis er firefelts, I 120, uten belte. Rart det derJ Det er ogsaa veldig rart at idag er Solveig hjemme I Oslo. Er det virkelig saa near, Oslo?! I teorien kan jeg vare hjemme imorra. Sprott!!! Det er bare rart. Samtidig er jeg veldig glad for at jeg faar vare her litt til, jeg har det bare veldig bra..!! Moter gamle venner, ser fram til uka som kommer, med flere gjensyn!:)

Bilder? Beklager, jeg har ingen for tiden, siden laderen til kameraet er I sekken som er paa et uvisst sted. Jaja. Jeg klarer meg fortsatt veldig bra, kjoper litt klar her og der, ellers trenger en jo ikke mye..;) Det kan en tenke paa, I vaar ellers tingfylte hverdag. Ikveld har vi lest fra Lukas 12, der Jesus sier at vi ikke skal bekymre oss for klarne vi har paa kroppen, eller maten vi spiser (nevner I forbifarten at jeg herved har vart I Afrika I 2 maneder (paa tirsdag) uten aa ha hatt diare en eneste gang. DET er naade!). Saa sier Jesus; “er ikkelivet mer enn maten, og  kroppen mer enn klarne?”. Er ikke vi mennesker mer enn tinga vi eier, eller studiet vi gaar pa, jobben vi har eller landet vi kommer fra?

Jo, jeg haaper virkelig det. Det aa reise, aa ta seg selv ut av den normale sammenhengen, er utfordrende, men veldig bra, syns jeg. Jeg larer noe om hvem jeg er. Jeg lar meg lett definere av folk rundt meg, og responsen jeg faar fra venner og bekjente. Naar jeg omgaas de samme over tid, blir paa en maate “jeg’et” statisk, og definert utenfra. Naa er jeg I ukjente omgivelser, og stadig skiftende. Da blir det eneste konstante meg selv, saa jeg maa forholde meg til hvem jeg selv virkelig er. Det utfordrer.

Heldigvis er det en annen konstant ogsa. “Aaa, naa sier ho sikkert Gud” tenker du kanskje. Jada, du har helt rett. Men, jeg sier det ikke bare for aa folge en oppskrift. Det er virkelig sant. Det er Gud og meg det handler om. Det er forholdet mellom oss som til syvende og sist teller, fordi det er det eneste som kan vare konstant. Alt annet, og alle andre, vil forsvinne fra oss, for eller senere. Saa, jeg ber, for meg selv og for deg som leser, at vi kan vare mer opptatt av Skaperen enn skapelsen…J

Hehe, det var noen betraktninger herfra en lordagskveld! Jeg husker jeg sa til en eller annet at jeg ikke skulle skrive masse masse, men heller legge ut bilder, fordi det var mye mer underholdende. Jaja, kanskje en annen dagJ  Har ikke glemt at jeg skal legge ut bilder fra Zanzibar, og, oppdaga akkurat at jeg ikke har lagt ut fra SorAfrika heller, saa, whoever wants pictures; bear with me for now, sawa? Nyt lordagen salenge!