påskehilsen

Jeg har egentlig ikke så veldig påskefølelse. Jeg har mer følelsen av å snart skulle hjem, til Norge. Rart, godt og trist på en gang:) Det er mange som har dratt fra Haydom nå i disse dager, mange nordmenn, som jeg har blitt kjent med, blitt venn med, inspirert av og ja, blitt glad i rett og slett:) Hver gang noen reiser, blir jeg minna om at det faktisk er mulig; å reise hjem, til Norge; det hadde jeg nesten glemt;)

Jeg skal også snart reise fra Haydom, så da blir jeg litt rastløs. Jeg har aldri likt å liksom være på to steder samtidig. Fysisk sett er det jo umulig, men tankene kan vandre innmari fritt. Men, jeg er her. Foran en data, i stua, i huset jeg deler med 3 herlige jenter, fra 3 land. Ser ut gjennom myggnettet på verandadøra, og utover slettene her på Haydom. Det er solnedgang, som gir deilig og varmt lys. Det er grønt etter regntida. Vakkert:)

Denne uka har jeg jobba på ICU.

I for intensive, og intensivt har det vært. Ikke i den forstand at det har vært stressende og mye å gjøre, men det er mange inntrykk. Syke barn går spesielt inn på meg. En dag døde ei gravid, ung jente, og de klarte ikke redde babyen heller. De har èn monitor som virker, og på den igjen så virker bare èn funksjon; oksygenmetningen på blodet. Vi har kateterposer, men ikke de kjekke plastikkgreiene å feste de til senga på, så vi bruker noe annet. tape feks. Sårstell er et eget kapittel. Hjemme er jeg vant til egne bandasjer for forskjellige sårtyper. Her har jeg funet ut at sånne innlegg til ammende damer, som skal absorbere eventuelle melkelekasjer innimellom mating, er ypperlig til væskende sår. Idag la jeg inn en veneflon og plastret den med et veneflonplaster, som jeg er vant til hjemme. En sykepleier kom og bemerket at duverden, for et fancy plaster! Han pleide bare å bruke teip. Det funker jo også. Vi bruker det vi har her, og jeg liker igrunn det. Det jeg ikke liker er når behovene for utstyr blir større enn det kreativiteten kan dekke, særlig fordi jeg vet at hadde vi vært i Norge hadde vi ikke engang trengt kreativitet; der hadde utstyrslageret vært fullt og til disposisjon...

C for care. Omsorg. Jeg er overrasket over hvor lite omsorg sykepleierne viser her.. Det høres rart ut, jeg vet, særlig fordi jeg er i Tanzania, tidenes mest gjestfrie og hjertelige land. Jeg vet ikke hvorfor det er annerledes innenfor sykehusets vegger. Men, det er det. Litt vanskelig å forklare, men, ja. Det positive er at pasienter blir desto gladere når jeg setter meg ned og prater litt med de. En dag fulgte jeg en gammel mann (jeg SMELTER for gamle menn her, med grått hår, et tilfeldig tøystykke kastet rundt kroppen, også staven, de er SKJØNNE!!) til en annen avdeling, og det var han helt overveldet over, at jeg tok meg tid til å gå i hans snegletempo, og ja. Jeg gjorde jo ingenting, bare tok meg tid, og gikk med han. De pårørende hilser fortsatt på meg, og sier han husker meg. Er jo koselig da:)

U for unit. Avdeling. Ikke så mye mer å si om det;)

Det er påske. Jeg har som sagt ikke noe særlig påskefølelse, men jeg har bestemt meg for å få det. Det vil si, den kvikklunchspisende, skigående, jublende "endelig vår"-følelsen, den får jeg nok ikke. Men det er jo egentlig ikke det som er påske..!!! Jesus, han har jo levd. Som deg og meg, med gode og mindre gode dager. Så døde han, som vi også skal. Så, heldigvis, sto han opp igjen! Det er jo nærmest for utrolig til å være sant, men jeg tror det faktisk. Han lever, sånn at vi kan få leve! Er det noe jeg har gjort i det siste, er det virkelig å leve;) Ja, det gjelder jo for deg også, for hvis du leser det her, så lever du:) Det er en gave, for vi har ikke gjort noe for å fortjene livet. Så, vi kan bare ta imot, og leve:) Jesus er livet, sier han. Jeg er enig:)



Siri, en av mange herlige jeg har fått bli kjent med her. Takknemlighet!:)




En annen, herlig gammel mann jeg møtte en dag i "byen"



Selv om jeg er i litt Norgemodus, så er jeg jo her, og ja, KOSER meg! Livet her er deilig på så mange vis! Det er sagt "der det er hjerterom er det husrom", og ja, her er det plass til mange, og hjertene er store!:)

Let's celebrate life this easter! Pasaka njema!!

bilder fra Zanzibar...

...som lovet. Har egentlig lagt ut de her en gang før, for lenge siden, men så klikka internett akkurat da jeg egentlig var ferdig.. så, da ble jeg akutt lei, og har ikke tatt meg tid til å legge de ut på nytt, før nå:) Søndag ettermiddag, en læxa dag; sett soloppgangen, frokost ute med utsikt over slettene rundt Haydom, nybakt grovbrød fra hushjelpa til sykehusdirektøren, sol og gitarspill, besøk på CCU (Child Care Unit, for babyer som har mista mamma'n sin), så sitter jeg under myggnett på verandaen, skygge, piratbukser og avslappende musikk. God dag, klar for ny uke, nå på ICU (Intensive Care Unit). Dette blir den siste, hele uka mi her på Haydom. Litt kjedelig å dra, jeg var sååååå nære å bestemme meg for å bli til juli... Men, nå er planen å komme hjem; håper fredag 13. blir en lykkelig dag;)




Ankomst Zanzibar, med ferge; veldig fin!



Jeg dro til Zanzibar for å besøke Ame. Fikk dessverre ikke så mange dager sammen, siden jeg kom litt sint fra Mosambic, med de vi hadde var desto triveligere!:) Fikk fortsette å bo hos familien selv om han dro hjem til Norge, luksus:) Tror jeg fikk oppleve selve definisjonen på gjestfrihet, and i like it alot!

Jada, er like fint som en har hørt om, og som det ser ut i turistkataloger;)

Hver kveld er det marked på Foro Dhani (?husker ikke hvordan det skrives..). Masse sjømat, Zanzibar pizza, og min favoritt; sugar cane juice! God stemning!



Mrembo. Nydelig.




Sand mellom tærne, saltvann i øra og mango mellom tenna. Idyll;)



Jeg dro til nordkysten av Zanzibar, for å få et par dager på stranda (bildene over). Det jeg ikke visste, var at de ikke var noen minibank der nord, så, jeg kom dit med ca 30 000 shilling. Høres mye ut, men er bare ca 120kr.. Jeg ble i fire dager. Det gikk fint. Jeg spiste på ei lokal sjappe, dro ikke på noen utflukter, men tilbrakte heller dagene i vannet, med diverse beachboys og tilfeldige turister; ikke å forakte det heller. Så, siden jeg ikke hadde noen penger, så fikk jeg, den ene natta, sove på gangen, sammen med ei som jobba på kjøkkenet på en av restanrantene (senga over, til venstre, fikk jeg låne). En annen natt fikk jeg sove på hotellet der Ame har jobba (under), og fikk betale special price på krita. Alt ordner seg!

 



Vel tilbake hos Ame's familie, nær Stonetown. Herlig oppvartning, frokost versågod:)



Den lokale MacDonalds. Om jeg spiste? Ja. Om jeg ble syk? Nei. Noen tvil om at jeg er velsigna og beskytta på tur? Nei.

Making chapati, versågod!

Som sykepleier syns jeg jo det er litt interessant med helseissues, og ja, dette er et typisk pharmacy, eller duka la dawa, som det heter her. Finnes i de fleste gater, og versågod kom og kjøp, hva enn du har lyst på...



Ut på tur, aldri sur:) På lasteplanet var det lagd benker langs kantene, så bakpå satt det ca 30 mennesker. Jeg var en av dem, og Muhammed, en kamerat av Ame, en annen. Jeg ble tatt med litt rundt på tur, herlig liv altså:)



 Jeg hadde gode dager på Zanzibar. Det virker veldig lenge siden nå, at jeg var der, og det er det jo også, ca to og en halv måned. Livet har jammen vært innholdsrikt i det siste:) Jeg er rik!!!

småtitt i min hverdag

Jeg har fått låne ei bok av ei dame her, som heter Jabes bønn. Den ber jeg stadig vekk her, og for sure of course indeed; Gud velsigner meg!!:) TAKKNEMLIG!!

Ei lita jente som bor her, og jeg, vi er blitt ganske gode venner:) Ho er en nydelig solstråle, som stadig smiler, og har lært seg å vinke; smelt:)

søndagstur versågod:) et lite fjell i nærheten; 360 graders utsikt på toppen, bare oss og sommerfugler på toppen.

Outreach; det er blitt en av mine favoritter. Pakk sammen en haug vaksiner, ei vekt og slitte notatbøker, og dra ut på tur, til lokale kirker som er til låns. Mødre og barn strømmer til, her veies barna...

...de registreres, og så får de vaksiner ettersom hva de trenger. Hver dag drar en bil ut fra Haydom, og ut til en landsby; det er lettere det enn at alle må komme hit til Haydom. En gang i måneden kommer et fly fra MAF, og da kan vi nå landsbyene som ligger lengst unna, som ikke kan nås med bil i regntida, eller som det rett og slett ikke er noen vei til. Igår fikk jeg være med et sånt fly, og fikk sitte foran sammen med piloten i flyet, luksus! Vel framme fikk jeg sitte på gresset sammen med en bibi (bestemor), som solgte noe mistenkelig pulver til sniffing, og flere babyer fikk sitte på mitt fang. Gravide mødre fikk sitte, og så ligge, på ei sponplate 30cm opp fra gulvet på et lite rom innerst i kirka. Sykepleieren bemerket at det var ugunstig for ryggen, men bøyde seg likevel ned og lyttet etter fosterlyd på ca 30 gravide kvinner.

ut på tur, aldri sur! og FOR en utsikt!!

seks jenter på jentetur rett og slett:) først 4 timer til Karatu på humpevei fra Haydom, neste dag gamedrive uten guide men med kart i nasjonalparken Lake Manyara, så hjem igjen på 4 timers humpevei. Herlig helgetur:)

Det var deilig med litt luksusliv (les varm dusj og noe annet enn ris og bønner til kveldsmat;)), men....

...når sant skal sies, så liker jeg denne stilen best.

Jeg kommer snart hjem. Til Norge. Jeg gleder meg såklart:)
Men, afrika er langt inni hjertet mitt, og jeg ber om Guds velsignelse over den siste måneden her.
Jeg gleder meg:)
Nyt du og!