kjappisinnlegg

De siste dagene; sy soren!! stappfulle av opplevelser og herlige oyeblikk; Gud kiler meg i hjertet!

Etter nairobi tok vi nattbuss til Kampala, og ei herlig uke der med Cris og Stella, oppsummering; late morgener, gode gjensyn (DESSVERRE ikke med Gillian, men heldigvis med Robert; glede!), masse god mat, volley og fotball type hver kveld, latter og myggstikk, dyrepark og fire i baksetet paa bilen (som er lite, har jeg erfart naa..).

Saa. Rwanda. Det vakreste land, som har tatt mitt hjerte med storm. Vi hadde en dag bare, men for en dag!!! Det er ulikt resten av Ost-Afrika. Rent synlig er det veldig ryddig; ikkeno soppel i gatene. Det er ikke lov aa kaste soppel, og du far bot hvis du gjor det. Dessuten er det mange som jobber med aa holde det reint, og paa toppen av i-en er det dugnad hver siste lordag i maaneden, der alle alle er med aa rydde opp. Wow!
Rwanda er gront og frodig. Regntid. Det blomstrer. Paa mange maater.

1994 var et sorgens aar, som vi fikk et innblikk i paa museum, og ogsaa innerst i de fleste oyne. Men heldigvis finnes tilgivelse. Haap for framtida, og en vilje til aa bygge et land sammen. Wow. Jeg rores, helt inni hjertet.

Vi ble kjent med herlige folk ogsaa. For vi dro, ba jeg som vanlig for turen (noe man blir vant til naar en tar buss her..!!!). Saa ble jeg mint paa; "dere faar ikke fordi dere ikke ber". Saa, jeg ba. Om at vi kunne faa mote noen herlige folk. Ihvertfall ett. Og vi fikk tre!!
Ei var en halvbekjent av Happi, som vi reiser med. Ho fiksa asted aa bo for oss, og hang med oss hele dagen, viste oss rundt, forhandla pris med ivrige motorsykkelsjaaforer (som forovrig ga oss herlig vind i haaret opp Kigalis bratte skraaninger) og ble en venn av oss alle fire, rett og slett.
Neste var en vi motte paa bussen. En fantastisk gentleman paa alle maater; lot oss bruke telefonen hans, fulgte os fra busstasjonen til gjestehuset, delte potetgull og interessante samtaler paa en ellers lang busstur (inkludert 2 timers venting paa grensa, pga toll, der bl.a. alle plastposer maatte kastes; Rwanda tillater ikke plastposer i landet, bare papir...!!). En saann aapenhet og varme gjor inntrykk!
Sistemann jobba paa gjestehuset, han var bare sjonn:)

Akkurat naar en tror det ikke kan bli bedre, og drar fra hjertelandet med litt vemod, saa kommer vi til Karagwe, og hjem til Happi. Ingen strom, men desto sterkere maanelys. Deilig utsikt etter tur bakpaa en tilfeldig pickup. Naturen er uslaaelig. Kveldsmat med stearinlys, og ny personlig rekord med dobbelt antall folk i 5setersbil.

Naa er vi i Bokoba, paa en internettkafe. Inatt tar vi ferge til Mwanza, saa buss til Arusha. Haaper og tror jeg skal til Haydom. Tiden vil vise:)

Og husk; "dere har ikke fordi dere ikke ber". Fritt etter hukommelsen, men erfart med et takknemlig hjerte. Nyt idag:)